• KORT OM UTVIKLING OG ADFERD HOS 0-6 ÅRINGEN

    22/09/2010

    edf40wrjww2utHPContent:FullText


    *INNLEDNING

    De mest generelle trekk i adferd og utvikling hos 0-6 åringene beskrevet nedenfor. Bakgrunnsstoff for innlegget er hentet ut fra erfaringer fra barnehagehverdagen, forskjellige skriv, hefter og bøker som omhandler barn i denne alderen.



    *FRA STYRER:

    Som foreldre har vi ofte behov for et nettverk av andre i samme situasjon, for å snakke sammen med. Ofte sitter vi på hver vår tue, og sier -vi har det bra, og at -alt hjemme går så greit så, mens sannheten kanskje er at huset holder på å ramle ned over oss, og barna i perioder er til stor utfordring, prøvelse og bekymring for oss.

    Vi utvikler oss ikke som foreldre ved å sitte alene hjemme med våre egne problemer og bekymringer. Vi sliter oss oftest ut, og problemene kan vokse seg store og uoversiktige.

    Løsningene på problemene framkommer klarere, hvis vi deler tankene og erfaringene omkring omsorg og oppdragelse, med andre.

    Alle vil sine barn vel. Vi er opptatt av foreldrerollen, men usikre på hvilke verdier og normer vi skal stå for i dagens samfunn. Da er det godt å få snakket sammen med andre i samme situasjon.

    Utg.pkt. for dette innlegget er å beskrive særtrekkene hos barn i alderen 0-6 år, få igang en samtale omkring egne erfaringer og vansker i foreldregruppa, samt åpne for spørsmålstilling / samtale omkring det å være foreldre og oppdragere.


    • 0-1 ÅRINGEN: FORTSATT I SYMBIOSE MED MAMMA (PAPPA)

    Foreldrebindingen er en naturlig prosess helt ifra fødselen av. Det er som om barnet opplever spesielt moren, som en del av seg selv.

    Mot slutten av det første året, fatter barnet at moren er en selvstendig person. Derfor blir den lille gjerne klengete og redd for å tape moren av syne. Aller helst ville barnet ha enerett på morens oppmerksomhet, døgnet rundt. Er hun ikke tilstede, fører dette gjerne til gråt og fortvilelse.

    Trygghetsfølelsen er derfor en viktig oppgave for den som har hovedansvaret i barnets første leveår. De opplevelser barnet har fra denne tiden er viktig for hvordan de senere klarer seg uten omsorgspersoner.

    Korte adskillelser fra foreldrene, i trygge omsorgssituasjoner, er med på å gjøre løsrivelse og selvstendighet lettere.


    • 1-2 ÅRINGEN: EN STRI, KLENGETE MAMMADALT

    Utviklingen gjennom det andre leveåret er enorm.

    Språket, motorikken, selvbevisstheten -alt skjer. Det er nesten som et helt nytt barn siden 1-års-dagen. Toåringen kan være en skikkelig trassig og stri unge.

    Barnet begynner å kunne gjøre seg forstått via språket. Man kan begynne å forklare barnet hva som skal skje, eller har skjedd.

    Barna begynner nå å leke sammen med andre. De fryder seg over leker i vann, sand og maling med vannfarger.

    Selvstendighets-prosessen er i god utvikling, og barnet takler gjerne adskillelse ifra foreldrene ganske bra i perioder. Allikevel kan det bli voldsomme scener, når foreldrene skal gå fra barnet, enten i bhg. e.l.

    Barnet begynner å kunne uttrykke følelsene sine. Det er store variasjoner i utviklingen hos to-åringen, og de må tas individuelt., og på alvor. kanskje de ikke er modne for å takle alle situasjoner like bra ennå. Ta barnet på alvor, og vis kjærlighet og trygghet, for å gjøre barnet uavhengig på sikt.


    • 2-3 ÅRINGEN: EN BESTEMT, HUMORISTISK LIVSNYTER

    Selvstendigheten øker nå. Barnet blir mere og mere opptatt av barn på sin egen alder.

    Barnet begynner å bli renslig etter hvert. Selv om det kan “gå galt” mange ganger fortsatt, begynner barnet å kunne si ifra når det må på toalettet.

    Språket er nå gjerne så utviklet, at fremmede også kan forstå det. Barnet kan selv forklare hva det vil og ikke vil. Man kan nå samtale om ferske opplevelser med barnet.

    Den verste trassen begynner gjerne å gi seg. Barnet er en stor humorist, og formelig suger i seg alle livets gleder.

    Rolleleken er tre-åringens, fremfor noens. De imiterer de voksne, og bruker alt de opplever i hverdagen som utg. pkt. for sine egne små fortellinger. De er ivrige og lærenemme. Rollene forvandles fort ifra kjærlig mor til sint tiger på et øyeblikk. De voksne må være forberedt på å se speilbildet av sine egne gode og dårlige sider.

    Noe av det viktigste som skjer med tre-åringen, er at de får et språk som de kan bruke utad. Blikket blir rettet mot verden, og de blir nysgjerrige på hva som skjer.

    Mange begynner å bli klar over at de er et kjønn. Noen er gutter og noen er jenter. Barna overdriver ofte sin kjønnsidentitet. Jentene er ofte prinsesser, og guttene blir tøffinger.


    • 3-4 ÅRINGEN: EN HARMONISK ENERGIBUNT

    3-4-åringene er morsomme, aktive og nysgjerrige. Miljøet har mye å si for hva barna mestrer, men barnet er midt i utviklingen til sosial forståelse og lærer mye av å leke i grupper med andre barn. De kan samarbeide. Jentene er oftest kommet lengre i utvikling enn guttene ang. finmotorikken.

    Fireårsalderen er oftest en harmonisk tid. Energien er på topp, og alt skjer i et høyt tempo. Barna styrer nå muskelbevegelsene selv, og det blir mindre knall og fall. Utholdenheten øker også. Barna er opptatt av å gjøre noe, og ønsker å være med de voksne.

    De kan være konsentrert lenge om en bestemt oppgave, og ta seg tid til å fullføre den. De er nysgjerrige, tenker mye og er opptatt av relasjoner. Av liv og død og sorg. De fantaserer, og skaper egne fantasifigurer.

    Søvnproblemer er ikke uvanlige. Dette skyldes fantasien som tar overhånd.

    Fin -og grovmotorikken skal være utviklet. De skal kunne holde blyanten tilnærmet likt med en voksen. De skal kunne tegne sirkler og kryss-hodefoting (=armer og bein er festet til hodet). De kan bygge tårn av minst åtte klosser, og de kan skru av og på korker.

    De går helt alminnerlig, og skal kunne gå vanlig i trapper. De klarer å stå på et bein og hoppe med beina samlet.

    Stamming og stotring er et vanlig fenomen i denne alderen. Går som oftest over av seg selv. Vi må bare la barnet få tid til å si det de strever med å si, uten å hjelpe til. -Sengevæting er ikke uvanlig.

    Viktig med helsestasjons-kontroll / 4-års-undersøkelse. Her kan mye komme fram og ev. hjelp kan settes inn.


    • 4-5 ÅRINGEN: EN ROLIG, FORSTANDIG MESTRER

    Det rolige året, kalles gjerne femårsalderen. Den butte , lille smårollingen begynner å få helt ny fasong. Armene og beina blir lengre i forhold til resten av kroppen. Buksa som ble for liten i tre-årsalderen med bleie inni, er plutselig passe igjen.

    Væremåten endres også. Aktivitetsbehovet er stort, men aktivitetene er mere bevisste. Barnet utforsker omgivelsene og egne evner på en mer gjennomtenkt måte. De vil lære. De lytter til argumentasjoner. De viser medfølelse. De hjelper til. Allikevel må en huske på at alle barn utvikler seg i sin egen takt. Ikke alle fem-åringer er like.

    Både grov-og finmotorikken er godt utviklet. Barna går lett opp og ned trapper uten å holde seg fast i gelenderet. Det er stor stas å kunne hinke på ett bein. Det er morsomt å sparke og kaste ball. De klarer å gripe ballen som kastes til dem fra noen meters hold. De hopper lengde, med løpefart. De vil prøve både ski og skøyter. Femåringen kan imponere i slalåmbakken. Mange lærer seg å sykle, men mestrer ennå ikke trafikken. Barna kjenner alle navnene på kroppsdelene, og mange klarer å tegne mennesker nogenlunde i riktig størrelsesforhold mellom hode og kropp, armer og bein. Øyne, nese og munn, plasseres riktig. Noen har også med både hals og klær. De klarer å tre perler på en snor, og bygge flotte bygg med klosser.


    • 5-6-ÅRINGEN: KLOMSETE, SØKENDE, SOMLEKOPPER MED ET STORT, FØLSOMT HJERTE.

    De er inne i en kraftig vekst-periode. De kan snuble i en strek på gulvet, eller plutselig ramle av stolen. De kan liksom ikke lenger det de kunne da de var 5 år. Får det bare ikke til. Barneet vokser hele tiden, og den psykiske utviklingen er med på å gjøre 6-åringen til hjelpesløse i større grad enn den fysiske. Brytningene er store. Spennet mellom fantasi og virkelighet er størst nå. Barna er bevisst alderen og livet sitt. De er i overgangs-alder med sterk vekst. Samtidig er de svært følsomme, og viser mye av seg selv. 5-åringen tror på julenissen, mens 6-åringen har avslørt denne bløffen. Samtidig vil de ikke helt gi slipp på denne enkle og greie magien. De vet at noe er fantasi. Alle tankene de gjør seg, blir til en balansegang , en slosskamp mellom virkelighet og fantasi. Denne kampen hemmer dem og utvikler dem.

    Når 6-åringen ikke tenker, klarer de alt. Da er livet greit. De vil finne ut av ting, og møter en vanskelig voksenverden. De blir bevisst. Stiller spørsmål ved det meste. Vurderer. De bruker nysgjerrigheten sin. Utforsker, protesterer, prøver ut. Dette åpner for kollisjoner med omgivelsene. Kampen om å bli forstått er reell for de. Ofte utløser vi voksne frustrasjonene deres. Vi må lytte og forstå. Ta de på alvor. De må ofte bearbeide opplevelsene før de vil snakke om de. Oppdagelsen av hvordan de har det, avhenger av hvordan de gjør ting. De blir overveldet og handlingslammet om de ikke forstår irettesettelsen. De trenger tid.

Dokumenter du kan laste ned